Foto: Ståle Knudsen
Frivilligheten er en nøkkelressurs i krise og krig.
Justis og Beredskapsministeren har skrevet brev til sentrale frivillige organisasjoner i Norge, og til FORF og våre medlemsorganisasjoner.
I et brev til sentrale frivillige organisasjoner 5. juni 2026 understreker justisminister Astri Aas-Hansen betydningen av frivilligheten for Norges beredskap. Samtidig kommer hun med en tydelig oppfordring: Organisasjonene må forberede seg på å løse sine oppgaver også under alvorlige kriser og i ytterste konsekvens krig.
Brevet er sendt som en del av Totalforsvarsåret 2026, som skal bidra til å styrke samfunnets motstandskraft og evne til å håndtere alvorlige hendelser.
Budskapet er samtidig tydelig. Det viktigste bidraget fra frivilligheten er ikke nødvendigvis å ta på seg nye oppgaver. Det viktigste er å sikre at organisasjonene kan opprettholde sine kjerneoppgaver, sin kompetanse og sin beredskapsevne også når samfunnet settes under press.
For FORFs medlemsorganisasjoner innebærer dette et ansvar for å kunne opprettholde dagens kapasitet og levere på eksisterende oppdrag også dersom samfunnet rammes av alvorlige kriser eller krig. Behovet for søk- og redningsressurser, samband, førstehjelp, evakuering og støtte til nødetatene forsvinner ikke når samfunnet møter større utfordringer. Tvert imot kan oppgavene bli mer krevende å løse.
Fem oppfordringer fra justisministeren
1. Hold dere oppdatert på trusselbildet
Organisasjonene oppfordres til å sette seg inn i vurderinger fra blant annet Etterretningstjenesten, PST, NSM, politiet og DSB.
Hvilke hendelser kan påvirke vår organisasjon, og hvilke sårbarheter har vi dersom samfunnet settes under press?
2. Integrer krise og krig i planverk, opplæring og øvelser
Hvordan fungerer organisasjonen dersom strøm, mobilnett, drivstoff eller tilgang på personell blir begrenset?
Justisministeren oppfordrer organisasjonene til å gjennomgå planverk, styrke kontinuitetsplanleggingen og øve på relevante scenarioer. Det handler om å teste om dagens organisasjon faktisk fungerer når forholdene blir mer krevende enn vi er vant til.
3. Styrk samarbeidet med kommuner og andre beredskapsaktører
I en krise er det for sent å bli kjent.
Frivilligheten oppfordres derfor til å bruke eksisterende samhandlingsarenaer aktivt og styrke samarbeidet med kommuner, nødetater og andre beredskapsaktører.
For mange lokallag kan dette være så konkret som å delta i kommunale beredskapsråd, oppdatere samarbeidsavtaler eller invitere kommunen til dialog om organisasjonens ressurser og kapasitet.
4. Ta vare på og videreutvikle kompetanse og kapasitet
Frivillig beredskap handler først og fremst om mennesker.
Har vi nok kvalifiserte ledere? Er varslingsrutinene robuste? Har vi samband og utstyr som fungerer når det trengs? Er vi for avhengige av enkelte nøkkelpersoner?
Justisministeren peker på betydningen av rekruttering, opplæring, øving og ivaretakelse av frivillige.
5. Delta aktivt i Totalforsvarsåret
Totalforsvarsåret gir en anledning til å sette beredskap på dagsorden i egen organisasjon.
Kanskje er det året for å oppdatere beredskapsplanen, gjennomføre en øvelse, etablere kontakt med kommunen eller ta en diskusjon om hvordan organisasjonen vil fungere dersom normale systemer svikter.
Hvordan er vi rustet?
Justisministerens budskap er tydelig: Frivilligheten er en viktig del av Norges samlede beredskap. Oppgaven er ikke nødvendigvis å gjøre noe nytt, men å sikre at vi kan fortsette å gjøre det vi allerede gjør. Også når forholdene blir langt mer krevende enn i dag.
FORF oppfordrer medlemsorganisasjonene til å bruke brevet som utgangspunkt for diskusjoner på alle nivåer i organisasjonen:
Er vi forberedt på å løse våre oppgaver under krevende forhold?
Har vi planverk og rutiner som fungerer dersom normale systemer svikter?
Har vi den kompetansen, kapasiteten og samhandlingen som kreves?
Hva kan vi gjøre allerede nå, for å stå bedre rustet i morgen?